En høstdag i hagen.

Solen skinner, kaffen er klar og gradestokken kryper oppover.
Lillesnuppa og undertegnede tar på jakke, støvler og lue og gjør seg klar til en dag i hagen.
Solen skinner på terrassetrappen, kaffekoppen varmer i hånden og vi strekker ansiktet opp mot solen.

Løkposene som er en gave fra en god venninne, står ved siden av meg, og vitner om at det kommer en vår igjen. Og gaven vil glede enda en gang, og mange flere vårer.
~:~

Å sette løker etter at hønene har fått komme ut, er ikke det lureste. De rappet løkene ut av hånda mi, og prøvde iherdig å snappe de til seg før de hadde fått jord over seg.
Det var en kamp mellom hønene og meg. Den ene hånda gravde ned løker, den andre puffet høner.

Hønene får nytt vann, mat og noen skalker. Eggene blir omstendelig båret inn av 2-åringen.
En ny kaffekopp i solveggen. Og da får vi ikke være alene.
Men, kaffen min vil jeg ha i fred, og høna må gå ned...

Ny dont i hagen, og nå er det endene som skal få vann og mat.
Endene hentet vi på fredag, og de har ikke fått lov å være ute ennå.
Men, i dag skulle de få vifte med vingestubbene sine.
Tryggest å gå tett-tett sammen ennå...
De fikk sitt første bad i dag, og storkoste seg i bekken vår.

Godt å ligge tett sammen, nybadete, mette og frie..