Hestetunika.

Skal si pinnene fikk fart på seg i helga, ikke minst under guttenes 30km. Phjuu.
På slutten der ble det ikke strikket ei maske, men pinner og strikketøy var rimelig klamt og varmt etter den innspurten.

De små ermene er på, og nå begynner jeg på mønsteret. Den morsomme delen.
Hvis ikke jeg brekker staven eller mister skia på oppløpet nå, tror jeg nok jeg snart er i mål med denne!

Haruni til mamma.

Oppskrift: Haruni
Garn: Silk fra DSA

Pinne nr 3.
150g / 3 nøster

Elendige bilder, men nå er det overlevert, og mamma er fornøyd:-)

Klar med vm-strikk!

Sjalet som jeg har strikket på i det siste er nå ferdig. Det er vasket og jeg har det til blokking.
Og da er det klart for oppstart på vm-strikkinga!

I en pose i hjørnet bak sofaen (dere kan godt leve i den troen at det bare var en pose der..)
lå det oppstarten til en kjole/tunika til 11-åringen min.
Nå skal den bli ferdig. Har strikket 5 cm (tyvstart) og håper å gå i mål før 6 mars.
Opptimist er jeg hvertfall!
I allefall når man ikke ser så mye på sporten..

Mange damer med meg har meldt seg på Hobbyforum sin vm-along. Bli med du også da vel!

Laang vinter..

Det er ikke bare jeg som synes vinteren har vært litt lang..
Kattene har lagt seg til en ny vane, innedo. Blæh.

Gråtass ser jo veldig skeptisk ut her, kanskje han tror jeg skal kaste han ut? *fnis*

I et par uker nå har vi fått lov å passe to voffer, Frida og Wilma.

Frida er en hund fra Kanari og Wilma er en spansk seniorita.
De er ikke overvettes glad for snøen og kulda de heller. Liker godt å ligge på skinnet foran ovnen i stedet.

De andre husets beboere gjør så godt de kan. Og ho mor kobler av med et strikketøy i ny og ne. Her er et sjal som jeg begnner å se slutten på.

Nå, derimot er det tid for middag, og etterpå skal jeg nok snoke litt i noen gamle kirkebøker etter noen fler slektninger.

Sleksforskning:-)

Slekt og historie har alltid vært et stort interesseomeråde for meg, og i tidligere år har jeg skrevet ned masse historier om familien min, gårdene som fortsatt finnes i slekten og navn på forfedrene mine som de gamle i familien fortsatt husket.

Etterhvert begynte jeg å reise rundt for å finne info i kirkebøker og andre skrevne materialer, men da ungene kom, tok det altfor mye tid.

Etterhvert som ting ble digitalisert, kunne jeg sitte hjemme på pc'n og finne ut det meste jeg trengte.
Og nå er det stadig nye ting som blir lagt ut, som gjør det lettere for oss å komme videre i slekten.
Med en svigermor som er guru innen slektsforskning, og nye tilgjengelige arkiver har slektsforskningen fått et oppløft igjen, og ekstra gøy er det å komme videre på grener som jeg tidligere har stått fast.

Så det gjør jeg nå, graver meg ned i gamle kirkebøker og bygdebøker.

Samle bilder av gamle generasjoner, kopierer fra eldre familiemedlemmer som fortsatt husker navn og ansikter. Når de har levd opp mot 100 år, sier det seg selv at de er et oppkomme av informasjon og kunnskap som er viktig å få skrevet ned for videre generasjoner.Her er min farmor og farfar en fin soldag i mai for et par år siden.

Gamle minner.

Mamma'n og pappa'n min driver å flytter til et enklere og noe mindre hus for tiden,
og i den forbindelse blir alt på loft og i kjellere gått gjennom.
I en eske hadde mamma tatt vare på mine første arbeider fra før skole og på barneskolen.
Litt vevarbeider, strikkearbeider. Noen broderier og kjeleunderlag.

Et lite knyteteppe og forkle med matchende skaut.

Artig gjensyn med gamle minner. Nå ligger de i en eske på mitt kott..:-)

15-16-17

Luer til jentungen og guttungen.
Strikket i Nepal fra drops, et helt herlig garn, absolutt noe jeg kommer til å bruke igjen.
Utgangspunktet er lue med sirkler fra Aog C sitt luehefte, med litt forandringer.
Annerledes felling, annet garn og annet maskeforhold.
De har fått nye favorittluer på skolen (nisseluene er hjemmeluer..)

Siden jeg var så godt i gang med Drops-garnet, ble det en helt enkel lue i eskimo.
Luegalskapen fortsetter, og en ny lue er snart ferdig. Men, da tror jeg at jeg må ha en liten pause. Skal jo ikke være ferdig før i november:-)