Noe rosa noe...

Enhver baby med respekt for seg selv må ha minst 5 hjemmestrikkede tepper. Her er nr 5.

Her er sommerteppet hennes.
Garn: Bånsull silke/merino
Vekt: 125g
Pinner: nr4
Mønster: Mitt eget.
Størrelse: 110cm x 90cm

Det er bare så nyydelig å tulle henne inn i så deilig materiale:-)

I fare for at dette blir en rosa-rosa blogg, legger jeg ved dette bildet.
Suzanna's strikkepinne kjøpt på bånsull. Holdt bare halvveis i teppet. Jaja.
Litt bevis på intens strikking.

Så er jeg igang med noe rosa noe igjen.. denne gangen i alpakka/silke/merino- blanding. Garnsnobb? Næsj....

Liten og stor!

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv, kanskje?

Vesletulla vår vokser og vokser. I dag ryddet jeg i klærne hennes.
Jeg måtte bare ta bilder av tullas første klær.
Den rosa dressen er str 50, altså vanlig nyfødtstr. Den bruker hun nå. Den oppå er str 40. Den var passe når hun var 2 kg tung:-)
Også her er det gaver fra gode nettvenner;
Virtuella strikket den hvite luen. Det var den første gaven tulla fikk..:klem:
Tina hadde strikket 3 små luer med tilhørende sokker (her ses to av dem), disse var de første plaggene tulla brukte..
Anne Ruth strikket et bittelitte rosa teppe til henne, det lå hun med over seg i kuvøsen. Jeg har ikke bilde av det, da eieren fortsatt bruker det teppe til kos når hun sover.

Her er den første smokken hennes:-) Den gule er nyfødt smokk.

Det er vemodig å rydde i alle disse sakene hennes, samtidig er det veldig godt at hun er der hun er i dag:-)
Vi har fått en "ny" baby i disse dager. Hun spiser, sover og gjør ting som babyer skal gjøre! Det er en ny hverdag for oss alle sammen. Vi kan trille turer, være litt ute og gi storungane litt mer tid. Nå håper vi at denne gode utviklingen varer!!

Ikke nok med at vesla har det bra, storebror har lært å sykle uten støttehjul!!!
En sliten og anpusten mor, fire store plasterlapper, to dager og masse tårer senere er det i boks!
Og det er jo så moro!!!

Dette er nesten så vi burde ta frem champagnen dette her!

Istedet for leskende feiringsdrikk, tar jeg frem mine to bånsull-nøster.
De gir meg en likesågod følelse.. hehe. Spørs om gubben er like enig!

Ha en fin uke,alle sammen!!

Multitasking

Hihi, tenkte jeg skulle vise frem et lite bilde, vesla sover på armen, hekletøyet ligger i fanget og pc'n står foran meg:-)

Jeg driver å rydder i klær som skal ut av skapet, og klær som skal inn av skapet til vesla. Hun vokser, vette'!!

Så tenkte jeg at jeg skulle vise frem to par sokker som hun fikk av oldemor. Disse passer perfekt nå, og sitter kjempegodt på foten. Kunne tenke meg å lage fler av disse, må bare finne ut hvordan rutemønsteret på toppen lages.

Litt nostalgi her også. Dette settet brukte jeg for eh..kremt.. noenogtredveår siden.

Disse vottene også. De er jo gigantstore ennå, men hun vokser seg nok inn i disse også etterhvert. Rosa og hvitt er tidløst. Dette er ting jeg kommer til å bruke på tulla også.

Og, jada.. snart ferdig med noe mer rosa noe...

Det ble visst en liten pause.

Det ble visst en liten fraværspause i hønehuset.
Vi måtte inn på SIV for å justere litt på elektrolytter og etc, da hun plutselig ble veldig dårlig.
Men, nå er vi hjemme igjen :-)

Vi tusler og tasler rundt her til alle døgnets timer, med ei lita tærte i armene, som har veldig vondt i magen sin.
Det er i grunn en liten pris å betale når man setter ting i perspektiv:-)

Det går nok over, bare systemet kommer skikkelig igang igjen etter operasjonen.

På disse tusle og tasleturene har jeg en bok i den ene hånden når avkommet sover i den andre armen.
Denne gangen ble det Victoria Hislops "Øya".
En varm bok om familiebånd, tragedier, historie og kultur.
En bok etter min smak, den har en del historiske aspekter, tar for seg noe fakta (slik at man lærer litt også) og boken er så godt skildret at landbyer og dagligliv står levende for en. Anbefales på det varmeste.
Bokmerket mitt har jeg fått i gave fra Annette K for et par år tilbake:-)

Når jeg nå nevner Annette K kan jeg jo vise frem en premie jeg har fått av henne.
Hun hadde en konkuranse i bloggen sin om å finne et passende navn til et vakkert sitteunderlag hun har strikket og designet.
Jeg foreslo navnet ButtBuddy (rompekameraten) :-) og vant :-))

Apropos gaven.. da den kom i posten til meg, hentet gubben konvolutten. Han leste utenpå, stoppet opp midt på gårdsplassen, ristet på konvolutten, klemte på konvolutten, og leste en gang til. Til slutt langet han inn døren, veivet med konvolutten og utbrøt "-Hva i himmelens navn er det du har bestilt nå da???
På konvolutten står det nemlig "ButtBuddy"....

Jaja, det kan jo misforstås for de som lever i lykkelig uvitenhet over alt det herlige som foregår i denne bloggstrikkeverden!

Premien var kjempefin den, Annette! En strikket klut som glir rett inn på kjøkkenet mitt,
og en ny type garn jeg ikke har vært borti før.
Tusen takk!

Jeg prøver å strikke litt innimellom, litt knotete med ei lita ei på fanget, men det går det også:-)
Snart ferdig med noe rosa noe.. Følg med, følg med!:-)

Heklet babyjakke er ferdig.

Jakken har vært ferdig et par uker, og er allerede brukt og vasket.
Det kan være litt vanskelig å få babyklær pene og myke nok når de blir heklet, denne jakken er en av de bedre utgavene.

Den sitter godt på, er dekorativ og myk og fin i fasongen.
Jeg brukte mandarin petit og akkurat to nøster, dvs 100g.
Den er allerede en stor favoritt, og det vurderes en ny utgave i sandnes alpakka til høsten.

Sløyfebånd må til. Og knapper fra Tilda, som jeg fikk i hv-gave fra Irenesol.

Vi er hjemme igjen!

Hils på det lille vidunderet vårt:-)

Livets undere.

Før du ble unnfanget, ønsket jeg deg.
Før du ble født, elsket jeg deg.
Før du hadde vært her en time, ville jeg gitt livet mitt for deg.
Dette er livets under.

Mens revebjella blomstrer og slenghuska vaier i vinden tar jeg
en kort liten pause til over st.hans.
Vesla skal inn å ta en siste operasjon.


Det hadde vært hyggelig om akkurat DU la igjen en hilsen til oss i uken som kommer:-)

Valpemor og annen mor.

I noen uker nå har vi vært valpe-eiere til tre små sjønninger/pøbler.
Å ha valper fører med seg en del lyd, og endel lukt.
De har sin egen lille kasse inne om natten, og om dagen er de ute i en innhegning, som vi på landet kaller det.
De begynner sirkuset klokken 5-6 om morgenen, en hyling som går gjennom marg og bein. Ikke få ganger har jeg trodd at en av de har vært døden nær. Men, når jeg kommer ned pistrer de av lykke over endelig å få litt oppmerksomhet.

Vi slipper ikke valpene ut i innhegningen før klokka 8, da reven er rundt å lusker her før den tid.

Så da hører vi på sirkuset noen timer først. Mammaen deres er så lei at hun går å gjemmer seg. Ikke til ville hester får henne til å gå oppi der, puppene er bitt og klort i stykker over flere uker nå, så de vil hun nok helst ha i fred.

Da har vi nok i vårt stille sinn gledet oss til de skal videre til andre eiere... og plage de litt istedet.

Ikke minst den morgenen jeg måtte ut i nattpysj for å jage hjem mor og valper, som var på full galopp bortover veien.
Jeg hadde sett for meg en time eller to til i senga, etter en mye våken natt med amming og stell og hylekoret på morgenen.
Gubben tar valpene ut i innhegningen sammen med moren, ordner med storetull, og kjører henne på skolen.
Da det endelig er stille i huset, og vesletull sover, prøver jeg å snike meg til et par timers ekstra søvn.
Skal bare ta en kikk på valpene før jeg kryper under dyna igjen.
Idet jeg går ut på balkongen ser jeg jo at noe mangler. Ingen valper i hagen.
Blikket mitt følger lyden.
Mor og valper er på full fart bortover veien.

Da var det ut i nattserken, samle hordene, en ville hit, og en annen ville dit, noen forsvant i gresset og noen ville rett og slett ikke gå lenger..
Med masse (føltes som masse) valper under ermene og en veeeldig lydig mor, tenkte jeg; åh, det skal bli godt å bli kvitt disse valpene nå.
Vel, dagen er kommet. Det er nå litt trist også da....

Hemmelig venn og bloggbesøk

I fjor meldte jeg meg på hemmeligvenn-opplegg på HF. Dette er den tredje (?) pakken i rekke på 4. Min er sendt avgårde, og jeg har mottatt.
Denne gang var det Irenesol som sendte meg gave.
Hintet hennes var "Ronnypøbel og grønn blogg" *flirer*
Jeg tog'an med en gang, Irene!
Men, altså, her er gaven: 4 nøster deilig MISTI fra DSA i sart rosa farge.
Søte små knapper som garantert ender opp på en eller annen greie til vesletulla, muligens den hekla jakka jeg holder på med.
Litt bånd, grønn te og en søt notisblokk kommer godt med.
Tusen takk, Irene!

For en tid tilbake vimset jeg inn på diverse blogger, for å oppdatere meg om hva alle dere damene har holdt på med i vinter. MarieFriis og De Små Stingene I Livet var en av bloggene jeg
la igjen en hilsen i. Det resulterte i at jeg vant denne fine nåleputa. Den står ved siden av symaskinen på det nye stellerommet.
Thank You!

Nyt sola så lenge den varer!

Gode nettvenner!

At livet har en overaskelse eller to å by på har jeg erfart de siste årene. Noen overraskelser er tøffere å håndtere enn andre.

Det siste halve året har hatt sine utfordringer..
Jeg skal ikke gå så veldig i detalj om hva som har skjedd, bare i store grove trekk.

Babyen i magen min lagde litt problemer for oss, og truet med å komme ut altfor tidlig. Jeg ble lagt inn til observasjon i begynnelsen av desember. Måtte ligge strøken med bena høyt hevet, håpet var at lilletulla skulle være der inne noen uker til. Jeg var da i uke 21.

4 uker lå jeg.

På julaften kom lilletull til verden, i svangerskapsuke 25. 796g stor.

Vi tilbrakte 8 uker på Rikshospitalet,

deretter 9 uker på Siv.

Et lite utdrag fra dagboken:

""""-"Deres lille skatt er svært, svært sykt. Hun vil bli lagt på operasjonsbordet innen en time. Det kan være lurt å døpe henne nå om dere ønsker det."
Jeg føler bare tomhet, tårene renner, jeg hører bruddstykker som "møter veggen", "et lite håp" , "lite trolig".

Ja, sier jeg. Vi skal døpe henne.

Med ytterjakkene på, en prest som skjelver på hånden og i stemmen får hun en skvett vann på bleien. Hun tåler ikke bli tatt på.

Hun blir sendt til operasjon.

Vi håper på et mirakel.

Idet vi går ut av avdelingen og skrur på telefonen igjen tikker det inn meldinger, mange jule og nyttårsønsker fra familie og venner.

Svarer ikke.

Så kommer det en melding fra ei venninne:

"Engelen åpnet vinduet sitt i himmelen, og spurte: hva ønsker du deg i dag?

Jeg svarte: Pass på henne som leser dette."

Jeg kommer til å huske dette så lenge jeg lever."""

Vi fikk vårt mirakel.:-)

Vesla er her hos oss i dag,

hun vil vokse seg stor og frisk!

Noen av mine nettvenner begynte å etterlyse meg, og fulgte med i sporadiske meldinger utover halvåret.

Elisabeth er en av disse.

I dag fikk jeg en gave i posten fra henne og Fuglemamma .

Jeg ble fullstendig tatt på senga av den flotte gaven.

Elisabeth hadde tatt seg tid til å strikke en uglekjole til Vesla, hun hadde kjøpt body og strømpebukse til henne.

I tilegg var det kaffe og en flott heklenål som jeg skal nyyyte!

Hvordan i all verden kan man få takket nok for en slik gave?

Tusen, tusen takk!!!!:-)