tirsdag 10. juni 2008

Valpemor og annen mor.

I noen uker nå har vi vært valpe-eiere til tre små sjønninger/pøbler.
Å ha valper fører med seg en del lyd, og endel lukt.
De har sin egen lille kasse inne om natten, og om dagen er de ute i en innhegning, som vi på landet kaller det.
De begynner sirkuset klokken 5-6 om morgenen, en hyling som går gjennom marg og bein. Ikke få ganger har jeg trodd at en av de har vært døden nær. Men, når jeg kommer ned pistrer de av lykke over endelig å få litt oppmerksomhet.

Vi slipper ikke valpene ut i innhegningen før klokka 8, da reven er rundt å lusker her før den tid.
Så da hører vi på sirkuset noen timer først. Mammaen deres er så lei at hun går å gjemmer seg. Ikke til ville hester får henne til å gå oppi der, puppene er bitt og klort i stykker over flere uker nå, så de vil hun nok helst ha i fred.
Da har vi nok i vårt stille sinn gledet oss til de skal videre til andre eiere... og plage de litt istedet.


Ikke minst den morgenen jeg måtte ut i nattpysj for å jage hjem mor og valper, som var på full galopp bortover veien.
Jeg hadde sett for meg en time eller to til i senga, etter en mye våken natt med amming og stell og hylekoret på morgenen.
Gubben tar valpene ut i innhegningen sammen med moren, ordner med storetull, og kjører henne på skolen.
Da det endelig er stille i huset, og vesletull sover, prøver jeg å snike meg til et par timers ekstra søvn.
Skal bare ta en kikk på valpene før jeg kryper under dyna igjen.
Idet jeg går ut på balkongen ser jeg jo at noe mangler. Ingen valper i hagen.
Blikket mitt følger lyden.
Mor og valper er på full fart bortover veien.

Da var det ut i nattserken, samle hordene, en ville hit, og en annen ville dit, noen forsvant i gresset og noen ville rett og slett ikke gå lenger..
Med masse (føltes som masse) valper under ermene og en veeeldig lydig mor, tenkte jeg; åh, det skal bli godt å bli kvitt disse valpene nå.
Vel, dagen er kommet. Det er nå litt trist også da....

12 kommentarer:

Petunia sa...

OMG!
Jeg skulle aldri gått inn på bloggen din. jeg smeltet totalt for den lille krabaten over her. Midterste bilde...Sukk! ja, de er fine alle sammen. Det er ikke det. Men han hadde samme fargene som Jølle og måten han lå på... Alle morsinstiktene våknet her og jeg tar gladelig alle "bleieskiftene" for deg.
Takk for koselig kommentar hos meg. Alltid kjekt når noen legger igjen noen ord. Todd har vært litt slapp og uggen i dag etter vaksinen i går. Eller forsi det har regnet for første gang på omtrent 6 uker. Han har ikke vært i matfatet enda utrolig nok. Kanskje ikke salatbladene og knekkebrøder fristet;)
Kos deg med valpene!!!

Marita sa...

Helledussen for noen søtnoser!! De skulle aldri - aldri bli større!

Marianne G sa...

Guri malla, så skjønne de er. Nå fikk jeg enda mer lyst på hund.

lises sa...

Å så skjønne valper! En eller annen mutasjon i hjernen min må ha skylden for at jeg har fått lyst på hund igjen. Det er jo så fredelig med bare ei katte..

Popsinune sa...

Disse var jo helt herlige !

Bitte små og alldeles skjønne.
Så heldig dere er som får oppleve denne første valpetiden, før de blir "pøbler" ;-)

Laila sa...

Så koselig blogg du har:) De valpene var jo bare skjønne! Har svart på spørsmålet ditt på bloggen min. En riktig god sommer til deg og!

Fuglemamma sa...

Stakkars valpemor tenkte jeg. Det der med kloring og biting på puppene hørtes veldig kjent ut... Heldigvis har Lerkebarnet mitt slutta med å bite nå da, men hun liker veldig godt å klipe hardt i den brystvorta hun ikke suger på. Valpene er skjønne, men jeg tror jeg synes det er enklere med menneskeunger. Kanskje fordi vi vanligvis bare får en av gangen;-)

Tutten sa...

Nydelige valper og så mye fint du har laget.Ha en fin uke.

mimouna sa...

Så søte valper! Høres ut som mye arbeid ja, spesielt når du har egen baby i tillegg. Håper de får gode nye hjem nå da.

Anlen sa...

Her har eg kosa meg leeeenge! Kvalpane er vel dei søtaste ever, ikkje sant? Og at det er mykje arbeid, det trur eg gjerne!

Eg vart så rørt over innlegget om gode venninner, og historia om den bittelille babyen din! Lykke til, ho er vel i ferd med å bli stor no:)

Hanne sa...

He he he joda jeg var nære på til og ta til meg en av de,men jeg tok til fornuften. Jeg vil tro at du og fam din har det bedre nå,når aller valpene er borte. Selv om det er trist.
Tenker også på Bonie som har vært en trofast og omsorgsfull mamma.

Elin H. sa...

Ååååh, smelte smelte! For noen nydelige valper. Skulle ønske en av de var min!! :)