Heklet babyjakke er ferdig.

Jakken har vært ferdig et par uker, og er allerede brukt og vasket.
Det kan være litt vanskelig å få babyklær pene og myke nok når de blir heklet, denne jakken er en av de bedre utgavene.

Den sitter godt på, er dekorativ og myk og fin i fasongen.
Jeg brukte mandarin petit og akkurat to nøster, dvs 100g.
Den er allerede en stor favoritt, og det vurderes en ny utgave i sandnes alpakka til høsten.

Sløyfebånd må til. Og knapper fra Tilda, som jeg fikk i hv-gave fra Irenesol.

Vi er hjemme igjen!

Hils på det lille vidunderet vårt:-)

Livets undere.

Før du ble unnfanget, ønsket jeg deg.
Før du ble født, elsket jeg deg.
Før du hadde vært her en time, ville jeg gitt livet mitt for deg.
Dette er livets under.

Mens revebjella blomstrer og slenghuska vaier i vinden tar jeg
en kort liten pause til over st.hans.
Vesla skal inn å ta en siste operasjon.


Det hadde vært hyggelig om akkurat DU la igjen en hilsen til oss i uken som kommer:-)

Valpemor og annen mor.

I noen uker nå har vi vært valpe-eiere til tre små sjønninger/pøbler.
Å ha valper fører med seg en del lyd, og endel lukt.
De har sin egen lille kasse inne om natten, og om dagen er de ute i en innhegning, som vi på landet kaller det.
De begynner sirkuset klokken 5-6 om morgenen, en hyling som går gjennom marg og bein. Ikke få ganger har jeg trodd at en av de har vært døden nær. Men, når jeg kommer ned pistrer de av lykke over endelig å få litt oppmerksomhet.

Vi slipper ikke valpene ut i innhegningen før klokka 8, da reven er rundt å lusker her før den tid.

Så da hører vi på sirkuset noen timer først. Mammaen deres er så lei at hun går å gjemmer seg. Ikke til ville hester får henne til å gå oppi der, puppene er bitt og klort i stykker over flere uker nå, så de vil hun nok helst ha i fred.

Da har vi nok i vårt stille sinn gledet oss til de skal videre til andre eiere... og plage de litt istedet.

Ikke minst den morgenen jeg måtte ut i nattpysj for å jage hjem mor og valper, som var på full galopp bortover veien.
Jeg hadde sett for meg en time eller to til i senga, etter en mye våken natt med amming og stell og hylekoret på morgenen.
Gubben tar valpene ut i innhegningen sammen med moren, ordner med storetull, og kjører henne på skolen.
Da det endelig er stille i huset, og vesletull sover, prøver jeg å snike meg til et par timers ekstra søvn.
Skal bare ta en kikk på valpene før jeg kryper under dyna igjen.
Idet jeg går ut på balkongen ser jeg jo at noe mangler. Ingen valper i hagen.
Blikket mitt følger lyden.
Mor og valper er på full fart bortover veien.

Da var det ut i nattserken, samle hordene, en ville hit, og en annen ville dit, noen forsvant i gresset og noen ville rett og slett ikke gå lenger..
Med masse (føltes som masse) valper under ermene og en veeeldig lydig mor, tenkte jeg; åh, det skal bli godt å bli kvitt disse valpene nå.
Vel, dagen er kommet. Det er nå litt trist også da....

Hemmelig venn og bloggbesøk

I fjor meldte jeg meg på hemmeligvenn-opplegg på HF. Dette er den tredje (?) pakken i rekke på 4. Min er sendt avgårde, og jeg har mottatt.
Denne gang var det Irenesol som sendte meg gave.
Hintet hennes var "Ronnypøbel og grønn blogg" *flirer*
Jeg tog'an med en gang, Irene!
Men, altså, her er gaven: 4 nøster deilig MISTI fra DSA i sart rosa farge.
Søte små knapper som garantert ender opp på en eller annen greie til vesletulla, muligens den hekla jakka jeg holder på med.
Litt bånd, grønn te og en søt notisblokk kommer godt med.
Tusen takk, Irene!

For en tid tilbake vimset jeg inn på diverse blogger, for å oppdatere meg om hva alle dere damene har holdt på med i vinter. MarieFriis og De Små Stingene I Livet var en av bloggene jeg
la igjen en hilsen i. Det resulterte i at jeg vant denne fine nåleputa. Den står ved siden av symaskinen på det nye stellerommet.
Thank You!

Nyt sola så lenge den varer!

Gode nettvenner!

At livet har en overaskelse eller to å by på har jeg erfart de siste årene. Noen overraskelser er tøffere å håndtere enn andre.

Det siste halve året har hatt sine utfordringer..
Jeg skal ikke gå så veldig i detalj om hva som har skjedd, bare i store grove trekk.

Babyen i magen min lagde litt problemer for oss, og truet med å komme ut altfor tidlig. Jeg ble lagt inn til observasjon i begynnelsen av desember. Måtte ligge strøken med bena høyt hevet, håpet var at lilletulla skulle være der inne noen uker til. Jeg var da i uke 21.

4 uker lå jeg.

På julaften kom lilletull til verden, i svangerskapsuke 25. 796g stor.

Vi tilbrakte 8 uker på Rikshospitalet,

deretter 9 uker på Siv.

Et lite utdrag fra dagboken:

""""-"Deres lille skatt er svært, svært sykt. Hun vil bli lagt på operasjonsbordet innen en time. Det kan være lurt å døpe henne nå om dere ønsker det."
Jeg føler bare tomhet, tårene renner, jeg hører bruddstykker som "møter veggen", "et lite håp" , "lite trolig".

Ja, sier jeg. Vi skal døpe henne.

Med ytterjakkene på, en prest som skjelver på hånden og i stemmen får hun en skvett vann på bleien. Hun tåler ikke bli tatt på.

Hun blir sendt til operasjon.

Vi håper på et mirakel.

Idet vi går ut av avdelingen og skrur på telefonen igjen tikker det inn meldinger, mange jule og nyttårsønsker fra familie og venner.

Svarer ikke.

Så kommer det en melding fra ei venninne:

"Engelen åpnet vinduet sitt i himmelen, og spurte: hva ønsker du deg i dag?

Jeg svarte: Pass på henne som leser dette."

Jeg kommer til å huske dette så lenge jeg lever."""

Vi fikk vårt mirakel.:-)

Vesla er her hos oss i dag,

hun vil vokse seg stor og frisk!

Noen av mine nettvenner begynte å etterlyse meg, og fulgte med i sporadiske meldinger utover halvåret.

Elisabeth er en av disse.

I dag fikk jeg en gave i posten fra henne og Fuglemamma .

Jeg ble fullstendig tatt på senga av den flotte gaven.

Elisabeth hadde tatt seg tid til å strikke en uglekjole til Vesla, hun hadde kjøpt body og strømpebukse til henne.

I tilegg var det kaffe og en flott heklenål som jeg skal nyyyte!

Hvordan i all verden kan man få takket nok for en slik gave?

Tusen, tusen takk!!!!:-)